Kategori: Tema / Kommentarer: 6

Back in Time


Jeg vet ikke om de tingene jeg husker fra min barndom da jeg forsatt bodde i Afrika bare er ting jeg innbiller meg eller ting som faktisk har skjedd."Husker" ting fra krigen,husker ting fra skoledagene og hverdagene.Har jo blitt fortalt hvordan jeg var og hvordan VI var.Jeg gikk på skolen med min storesøster.Vi gikk på to skoler tror jeg.Først en afrikansk skole om morgenen og senere på en fransk en.Kan godt hende det var motsatt også....er ikke sikker.
 
Jeg har blitt fortalt at vi hadde en ape som kjæledyr,Cheko het han.Pappa og mamma sier at han ofte pleide å stappe mat i kinnene og løpe rundt.Vi kunne naturligvis ikke ta den med hit å la den bo hos oss her i Norge,så den ble igjen.Tror den var ganske liten og vet ikke om den forsatt finnes nå.Jeg husker at min far en gang hadde gitt meg skolepenger,og min storesøster og hennes venninne hadde klart å lure meg til å bruke dem opp FØR lunsj.Det skulle jeg selvsakt ikke gjøre.Og da pappa kom for å sjekke om jeg forsatt hadde pengene mine,og han merket at jeg hadde brukt dem opp ble han sur.Ikke på meg.Men på de to andre.Dette er en av de tingene jeg tenker at jeg husker.Men vet ikke om det bare er fantasien som løper løpsk.
  Vi gikk i skoleuniform.Tror de var blå.Vi har et fotoalbum med bilder ifra Afrika.Bilder med minner som er blitt revet bort.Min mor har noen,og pappa har noen.Syns egentlig at det er litt rart det at hele livet mitt er helt forandret.Hadde jeg forsatt vært i afrika nå vet jeg ikke hvordan livet hadde vært.Vil ikke høres ut som en som er utakknemlig.For jeg er evig takknemlig for at vi bor i et så fint land og var en av de heldige som ble plukket ut til å komme til Norge. Men samtidlig lengter jeg tilbake.Det er jo ikke her jeg hører hjemme.Ja,jeg er kanskje en norsk statsborger,men jeg føler meg ikke som en nordmann.Er jo bare Norsk på et stykke papir....
                                                           
Folk sier jeg er Nordmann og når jeg sier meg uenig stiller de et spørsmål ved det.Hva er det egentlig å lure på? Det går jo ikke ann å være to ting samtidig?Når man ser meg tenker man ikke nordmann automatisk.Jeg er mørkhudet,har ikke naturlig langt hår og min kultur er helt annerledes enn deres.Hvorfor skal jeg da la et stykke papir definere hvem jeg er? Jeg har heller ikke norske foreldre og er ikke født i Norge.
 Jeg tror egentlig folk blir litt satt ut når de først hører meg snakke Norsk.Jeg snakker det flytende.Hatt mange års trening.Jeg skal ikke lyve,jeg blir satt ut hver gang en mørkhudet person snakker flytende norks selv.Det er liksom så feil men så riktig samtidig.Vi skal jo intigrere oss og prøve å skli inn i kulturen mest mulig,uten å ødlegge eller glemme vår egen.Jeg tenker:hvor lenge har personen bodd her? Er personen adoptert?

Husker da meg og fotball laget var i Danmark på Danacup.Vi skulle gå i tog med en hel del andre lag gjennom noen gater.Hadde på oss draktene våre og gikk og sang på sangen vår.Det var mange folk ute på gatene,måtte jo se hva som foregikk.Men det var en dame når jeg gikk forbi som ropte ut til meg på engelsk hvor jeg var fra.Jeg svarte Norge tilbake på engelsk.Jeg visste jo at hun egentlig mente hvor jeg opprinnelig var ifra,vet ikke hvorfor jeg sa Norge.Var bare en innpuls tenker jeg.Jeg var jo den eneste mørkhudede jenten på laget liksom,var ganske så tydelig at jeg IKKE var fra Norge.Men hun ropte tilbake: africa? Haha,måtte nesten le litt for jeg hadde jo sakt Norway ganske så tydelig da hun spurte meg.Har tenkt litt på dette i ettertid.Og det er sånne episoder som får meg til å tenke på hvem jeg egentlig er og hvor jeg egentlig kommer fra.Mine foreldre har ikke røtter her i dette landet,ikke mine besteforeldre eller deres foreldre der igjen....Var bare det at vi ble skilt ifra hjemlandet på grunn av krig.

Uansett så orker jeg ikke skrive mer.Gidder ikke tenke på dette stort lengre.Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra.Det er det viktigeste.Skal ikke trenge å gå rundt å fundere over hvorfor jeg er på dette stedet nå og hva som venter meg lengre frem i tid.For man vet aldri.Det er det som er så fint også....jeg vet aldri hva som kommer til å skje,så hvorfor ikke bare la livet gå sin gang?
Det er mange lesere som spør meg hvor jeg kommer ifra og her er svaret:
Jeg kommer fra et land vest i Afrika med navn Sierra leone.Flyttet derfra når jeg var seks år ilag med min familie og har bodd i Norge helt siden da.Har faktisk 10års jubileum.Noe som er litt stas. Om dere har sett filmen Blood Diamond vet dere hvordan stedet såg ut sånn ca.For det er i hjemlandet mitt filmen ble filmet og den handler om krigen som begynte i 1991 om jeg ikke tar helt feil nå.Den er helt klart verdt å se.Er helt grusomt hva som skjedde med folk under krigen,men det er sånn det var,ganske brutalt....



-A
24.11.2012 kl.15:15
Ååå, du er så skjønn! Utrolig fint skrevet, skjønner godt hva det mener! Heier på deg xxx

24.11.2012 kl.16:50
Kjempefint skrevet! Dette innlegget fikk meg til å tenke og smile. :- )
mariama.D
24.11.2012 kl.17:16
utrolig bra skrevet!. Jeg føler med deg.

du er bare nydelig ;)
Elise
24.11.2012 kl.18:21
Du er bare herlig <3 Savner å være med deg som før!
LeonoraCouture
24.11.2012 kl.19:29
herlig!
ingelin
25.11.2012 kl.11:46
sykt bra skrevet! elsker deg for den du er vennen














hits